Truls er vident kjent som en glad og engasjert håndballdommer. Foto: privat
Truls er vident kjent som en glad og engasjert håndballdommer. Foto: privat

Truls (46) så ingen grunn til å leve lenger - Så ble han dommer og alt endret seg

For 7 år siden mistet Truls Petter Knudsen muligheten til å være aktiv i arbeidslivet, på grunn av komplikasjoner under en operasjon. Han mistet all sin identitet og så ikke sin egen verdi, før han ble oppmeldt som frivillig håndballdommer av sin kone.

- Jeg var han syke, han som ikke kunne jobbe. Jeg var kun ute av huset når jeg måtte. Jeg mistet kollegaer og venner. En dag da jeg kjørte på vei hjem fra butikken, tenkte jeg «hva skjer om jeg bare kjører over i den lastebilen?», forteller en åpenhjertig Truls.


Men så ble han med sin kone på foreldremøtet i håndballgruppa. Kona, som ifølge Truls hadde skjønt at strikken var strukket maksimalt, meldte Truls opp som håndballdommer i klubben i løpet av møtet. Dette til tross for at Truls hadde null kunnskap om håndball. Dette endret livet hans, gjennom at han kunne utrette noe i hverdagen.


- Jeg fikk bygget meg en ny identitet. Jeg er «han dommeren» Jeg dømmer. Jeg er noe. Det hadde jeg mistet for ikke lenge siden, sier «Dommer-Truls», og skyter inn at han har konen sin å takke for mye.

Les også: Derfor bør barn drive med idrett. 

Fra grinete og trist til lykkelig

Hverdagen ble stadig bedre for Truls da han ble klubbdommer. Etter operasjonen, hvor ting gikk galt, hadde han prøvd og feilet både etterutdanning og flere typer jobber. Endelig lyktes han med å bli håndballdommer. Først gjennomførte han dommerkurs, så begynte han å dømme kamper i 6-7 årsalderen. På grunn av manglende erfaring, opplyste han trenerne på forhånd om at kunnskapen hans ikke var allverden. Han ble godt tatt i mot, og fikk brukt sine humoristiske evner før, under og etter kamp.

 

- Overalt hvor jeg er å dømmer, så er det hyggelige folk som tar deg imot og prater. Jeg føler et sånt samhold, og man blir veldig godt ivaretatt. På grunn av min bakgrunn har jeg også et litt annerledes syn på dommergjerningen. Jeg synes det skal være gøy - for alle. Jeg prøver å sette stemninga før kampen, og byr på meg selv, sier Truls, som samtidig benytter anledningen til å takke sin makker gjennom de siste to årene, Thomas Usler. 

Familien er også glad for å se hvordan dømmingen har endret livet til familiefaren. Dermed står hele familien bak «Dommer-Truls» som om dagen sprengjobber med en personlig trener for å klare Beep test-kravet for å kunne dømme nasjonal 2. Divisjon. Klarer han det, har Truls nådd nok et stort mål, og den kontinuerlige utviklingsprosessen som kreves av en dommer, fortsetter sin vante gang. Dette er svært viktig for Truls, og hindrer ham i å ha en «innholdsløs» hverdag.

 

- Jeg bruker veldig mye tid på håndball, og kona og ungene mine ser hvor mye det gir meg. Jeg har gått fra å være en grinete trist mann som ikke gjorde noen ting. Jeg så nesten ikke vitsen med å dusje, liksom, mens nå gleder jeg meg til hver eneste dag. Dermed er det denne veien vi ønsker å gå, selv om det tar mye tid. Men vi tar en diskusjon før hver sesong, og jeg passer på å prioritere barna mine også, men da kommer det kjentfolk bort og lurer på hvor jeg har gjort av dommerdrakten, humrer Truls.

Les også: 
Barn kan fint holde på med flere idretter. 

Takker idretten for livsgleden

Truls valgte å dele sin historie gjennom Facebook-gruppen «Håndballtrenere». Dette gjør han fordi han vet hvor nær og samlet idrettsfamilien er. I dag ser Truls på situasjonen med å ta sitt eget liv som bisarr, og han har distansert seg fullstendig fra slike tanker. I stedet bruker han tiden sin i klubb- og idrettsstyrer, i tillegg til dømmingen da, selvsagt. Han tror at idretten redder, og kan redde mange, uansett hvilken rolle man har.

 

- Jeg ser virkelig verdien av å være involvert i idretten uansett. Her bygger vi ungdommen, og går foran som gode eksempler på at dette her er sunt og kult. Dette gjør man enten man sitter i kiosken, i sekretæriatet eller fungerer som trener. Vi støtter oppunder, sier Truls.

 

Etter at Truls delte sin historie på Facebook, har han fått en enorm støtte. Mange som har hatt Truls som dommer skryter av hans væremåte på og utenfor banen. Ifølge Truls selv, er dette nok et eksempel på hvor bra håndballfamilien behandler hverandre her til lands. 46-åringen forteller at det er deilig å få delt dette med andre som vil ham vel.

 

- Når jeg er ute, så er jeg bare «Dommer-Truls». Jeg er ikke han sjuke, han som ikke kan jobbe. Det er veldig stort for meg, og jeg får litt fri fra hvordan dagene mine egentlig er. Det er fortsatt mye smerte, og jeg går mye på smertestillende. Likevel er det egentlig ingen som har kjent til dette, for de ser bare han som alltid er glad, han dommeren, og det er ikke riktig, avslutter Truls og forteller journalisten at han er glad for responsen han har fått.



Tilbake
ANNET INNHOLD