Leserinnlegg: Hvem er det som bestemmer skjebnene for spillerne?

Kravene til frivilligheten har vokst veldig de siste tiårene. Idretten generelt tar mye av ansvaret for fysisk, psykisk og sosial utvikling, samt integrere mennesker i samfunnet igjennom idretten. Idretten skal også skape og realisere drømmer. Dette samfunnsansvaret får frivillige rett oppi hendene sine. Det er mye kunnskap som må til for å klare dette.

Før jeg starter med å analysere dette spørsmålet så vil jeg introdusere meg selv. Jeg heter Ole Kristian Skogum, er 25 år og kommer fra Vågå i Gudbrandsdalen. Jeg har studert Bachelor i idrett – spesialisering på trenerrollen ved Høgskolen i Elverum og jeg har UEFA B-lisens. Nå jobber jeg som sportssjef i en fotballklubb. Her har jeg ansvaret for ca 700 spillere og for ca 100 trenere.


Så over til spørsmålet, hvem er det som bestemmer skjebnen for spillerne vi trener? Jeg er veldig fasinert av dette spørsmålet. Selv har jeg opplevd at jeg ikke var god nok for A-laget i min moderklubb i 6.divisjon. Etter jeg begynte å studerte så fant jeg fort ut at kompetanse er viktig å få det beste ut av hvert enkelt, men det er viktig med riktig kompetanse og riktig kunnskap.


Jeg er en stor fan av utviklingsmodellen «Long term athelete development» som er en canadisk modell som gjennomsyrer hele idrettssystemet i landet. Denne modellen går ut på å gå steg for steg for å nå hvert enkelt individ sitt potensial. Hva som er potensialet til hvert enkelt vet man ikke, men denne modellen har to mål: Aktiv for livet eller å blir idrettsutøver på høyt nivå.

 

Kroppen er under stadig utvikling igjennom barne- og ungdomsårene. For å forstå utvikling som må vi se på de forskjellige alderne i kroppen. La meg forklare:


Kronologiskalder som er alderen som er målt i dager, måneder og år fra da vi blir født.

Utviklingsalder som er alderen på den fysiske-og psykiske modenheten. Med forskning så er det bevist at denne alderen kan variere mellom 3-5 år i et kronologiskår. Dvs. at en 13åring kan ha fysisk og psyke som en 8åring og 18åring i samme kull.

Når det kommer til den velkjent relativ alderseffekt så kan vi også pluss på 1 år i forskjell på kronologisk år. For dem som ikke vet hva relativ alderseffekt er så er det forskjellen på utvikling på spillere som er født først og sist på året i et kronologiskår. Så en som er født 1.januar har et helt år mer utvikling enn en som er født 31. desember.


Utenom alder så er det viktig å forstå hva sensitive perioder er.  I disse periodene er kroppen mer tilpasningsdyktig og adaptere seg fortere til enkelte type treninger som for eksempel teknikktrening. Man kan trene og bli bedre på teknikk utenom disse periodene men da går det litt tregere. Det å lære de rette tingene til rett tid er viktig for at spillerne skal kunne klare morgendagens krav i barne, ungdom og senior fotballen. Alt om dette om alder, sensitive perioder og informasjon om de forskjellige stegene her.


Visst man ikke har denne kunnskapen så kan trenere ofte gå i «Selvoppfyllende profeti» fella. Selvoppfyllende profeti er at forventninger til en person medvirker til at personen endrer seg i retningen av forventningen. I fotball så vil det si at visst man har en som er god her og nå og en trenere forventer seg mye av den spilleren så kan spilleren blir bedre bare på grunn av at treneren gir vedkommende det lille ekstra oppmerksomheten. På motsatt side så kan spillere som er sent utviklet som ikke er best her og nå få lite oppmerksomhet på grunn av forventningene til treneren og derfor ikke blir utviklet på rett måte. Hvem som er god her og nå handler jo om det jeg har snakket om alder og hvordan vi påvirker spilleren.


Så hvorfor er jeg opptatt av dette? Jo, for motivasjon til spillere og hva de kan oppnå blir i dag styrt av uvitne mennesker. Visst man går systematisk til verks så kan vi oppnå at vi klarer å få flere til å bli god og flere som ønsker å bidra til idretten. Jeg ble for eksempel ikke god nok for 6.divisjonslaget i min egen klubb. Jeg tørr å påstå at det handlet ikke om min motivasjon men hvordan trenerne mine  tenkte og praktiserte fotball. Det var ikke jeg som bestemte min egen skjebne, det var uvitne trenere. Da jeg fikk jobben som sportssjef så hadde jeg et mål for øye: Alt jeg gjør skal spilles på barnas premisser. De skal velge hvor gode de kan bli! De skal velge sin egen skjebne.

 

Jeg vil ikke skylde på de uvitne menneskene som driver frivillig arbeid som for eksempel trener i norsk idrett. NIF har estimert verdien av frivilligarbeid og den blir estimert til 17.5 milliard kroner. Som sportssjef vet jeg at disse verdiene klarer vi ikke å erstatte. Uten mennesker i frivilligheten så har vi ikke sjanse til å drive idretten framover. Man kan si mye om den norsk idrettsmodellen men jeg mener den passer inn i en langsiktig tanke på utvikling. Vi har selvsagt utfordringer og jeg vil forklare hva som er utfordringen med norsk idrett i form av «Dunning-Kruger effekt».

Dunning-Kruger effekt handler om at menneske vet ikke hva de ikke vet. I grafen ved siden av så vises denne effekten. Når et menneske starter på et nytt fagfelt så har de stor selvtillit fordi de ikke vet hva som røre seg av kunnskap på feltet. Når de se at det er mer å lære vil selvtilliten gå ned og når de mestrer ferdigheten som er lært av kunnskapen så begynner selvtilliten å gå opp igjen. Når det kommer til frivillighet så beskriver denne effekten utfordringer med frivillighet. Hvem skal lære dem det de ikke vet? Hvem har ansvaret der?

 

Jeg og andre som har fagutdanning innen idrett har et ansvar. NIF, NFF og kretsene har et ansvar. Vi har alle et ansvar uansett om vi jobber i klubb, krets eller forbund. Ta vi dette ansvar på alvor? Det jeg har sett så er svaret nja. Jeg mener vi er for konservative i tankegangen og at nytenkende tanker ikke er velkommen i styringsorgan som forbundene og kretsene. Vi er for redde for å tenke nytt  og vi tar ikke godt nok vare på frivilligheten.


Jeg ønsker å ta mitt ansvar. Jeg vil gjerne hjelp klubber uansett idrett til å ta i bruk «Long term athlete Development» modellen. Ta gjerne kontakt og dette handler mer enn om bare dette jeg skriver om her.


Denne artikkelen er skrevet som et leserinnlegg av Ole Kristian Skogum som er sportssjef for en fotballklubb og som er en aktiv deltaker i Facebook-gruppen «Stort og smått om barne- og ungdomsfotball». Dersom du ønsker å nå ut med noen av dine meninger om barne- og ungdomsfotball, send en mail til Herman@spond.com - Så kan vi publisere ditt leserinnlegg.

Tilbake
ANNET INNHOLD