Foto: Richard Lee/Scanpic og Simon Hart
Foto: Richard Lee/Scanpic og Simon Hart

Carricks ungdomstrener forteller: - Han var liten og tynn, men det så alltid ut som han hadde kontroll

Slik minnes den legendariske West Ham-treneren Tony Carr Michael Carrick i ungdomsårene. På grunn av Carrs tilrettelegging og satsing på den tynne midtbaneeleganten, fikk Carrick oppleve hele fem ligagull og mye mer.

- Det første jeg så var hvor rolig han (Carrick) var med ball. Han spilte enkelt: Fikk ballen og spilte den videre. Han kunne vende begge veier. Han kunne ta i mot ballen med begge føtter og ga aldri ballen fra seg. Og han var veldig god på pasninger. Jeg lærte ham aldri det, det hadde han med seg fra starten, og da trenger man bare å videreutvikle en slik ferdighet, sier Carr da Trenerportalens utsendte journalist Simon Hart spør om Michael Carrick.


Den tidligere West Ham-ungdomstreneren presiserer at han «kun» videreutviklet Carricks pasningsspill ved at alt måtte gå fortere ettersom han ville få mindre tid og rom når han ble eldre.

Les også intervju fra vårt møte med Colin Harvey som trente Wayne Rooney i ungdomsårene: https://trenerportalen.com/content/rooneys-ungdomstrener-allerede-da-han-var-10-11-ar-var-han-en-komplett-fotballspiller


Fokuserte på styrker

Carr, som i tillegg til å utvikle Carrick har jobbet med Joe Cole, Frank Lampard og Rio Ferdinand, har alltid hatt en mentalitet om å jobbe med en spillers styrke fremfor svakhetene. 


- Mange trenere gjør en stor feil ved å fokusere på spillernes svakheter, skyter Carr inn bestemt.


Og den bestemte ungdomstreneren hadde som oppgave i West Ham å videreutvikle spillere i deres tradisjon om å spille en ballbesittende fotball med mye pasninger. Filosofien til London-laget var at ballen skulle spilles i et høyt tempo og fremover så ofte så mulig. Carrick fikk følgende beskjed av Carr:


- Se alltid etter muligheten for å spille pasningen fremover først. Du har et bra overblikk og en god spillerforståelse, og du må bruke dette til å vite hva du skal gjøre med ballen før du får den, sier Carr. 


Er du en frivillig trener som ønsker å spare to timer i uka på enklere organisering? Les mer om Spond her: https://spond.com/features/groups


Å danne seg et bilde

Carr så det som ekstremt viktig at midtbanespillerne kunne være i forkant av spillet og vite hva de skulle gjøre før de fikk ballen. Den velrenomerte treneren kaller det for å danne seg et bilde av spillet. Dette lærte Carr om da han som unggutt på 60-tallet spilte for West Ham-manager Ron Greenwood, som senere ble England-trener. Carr forteller at Greenwood alltid sa: «Dann bilder. Dann bilder før du mottar ballen.» Dette betydde at man hadde et bilde, en oversikt over hvordan spillet så ut på banen, selv om dette endret seg hele tiden. Det gjorde at man hele tiden måtte danne seg nye bilder, sier Carr.


- For å best mulig kunne danne seg bilder av spillet og ha muligheten til å ha oversikt er det viktig at man så sjelden som mulig har ryggen mot noen av målene. Det er viktig å se begge endene av banen, samtidig som du hele tiden kan «scanne» hvor med- og motspillere er. 


Pasningsøving

En ting er å kunne slå gode pasninger i et lavt tempo og i kontrollerte omgivelser, men når rommet blir mindre og tempoet høyere så øker vanskelighetsgraden for å ta gode pasningsvalg of å utføre de på en god teknisk måte momentant. Dette var en viktig del av læringen til Carr.


- Jeg pleide alltid å fortelle spillerne mine at de ikke fikk betenkelsestid. Du har ikke tid til å få ballen, så kikke, tenke, også slå den beste pasningen man kom fram til. Du har ikke tid til det, du må vite på forhånd, sier Carr.


For å bli bedre på nettopp dette jobbet de mye med spill med maks en og to berøringer i West Ham. Dette tvang spillerne til å motta, slå ny pasning og bevege seg på nytt. 


- Det var motta, sentre, løpe, motta, sentre, løpe hele tiden - om og om igjen, sier Carr.


I ettertid ser dog Carr en negativ bieffekt av å legge opp til spill på en touch, da spillerne ofte velger trygge pasningsalternativer hele tiden. Dette fører til at man beholder ballen, men uten å skape noe, men uansett mener Carr at det var positivt at spillerne ble tvunget til å løfte hodet og se hvor de skulle spille ballen allerede før de mottok den. 


Tilbake
ANNET INNHOLD